Ola Nordmann har et litt annerledes forhold til brød sammenlignet med resten av verden. «Ei kakskiv» til frokost, matpakke på jobb og brødskive til kvelds er sentrale begivenheter i det norske samfunnet. Brødet har vært viktig for det norske samfunnet spesielt i trange tider, da brødet ble brukt for å stilne hungeren sammen med poteten.

I etterkrigsårene var det hvite brødet sterkt tilstede på matbordet, både i Frankrike og i Norge. Historisk sett kom brødet samtidig som da mennesket begynte å samle seg i samfunn for 10 000 siden. Noen tusen år senere kom kultiveringen av deigen som hevet brøddeigen i Egypt, og egypterne førte kunsten videre til grekerne, og dermed var det gjort! Brødet ble født! Grekerne tok med seg brød på sine reiser, blant annet til Frankrike, der bakekunsten etter hvert ble spesialisert. På starten av 1800-tallet, drøye 100 år etter, ble det hvite hvetebrødet en del av hverdagen i de høyere samfunnsklasser.

Brødets udødelighet

Askestumpene, som flatbrødet ble kalt, var brødet rundt år 1800. Det norske kornet landsbygda hadde adgang til, ble stekt sammen med vann som runde leiver på takke og foldet sammen. Det kunne vare ett år før det var på tide å stille seg foran takken igjen. Skuronna og brødbaking i eldhuset ble kombinert, og flatbrødet spist sammen med både kjøtt og fisk. Den gang var det dyrebart og måtte oppbevares tørt. Korn var basisvare i 1800-tallets kjøkken og ble også brukt til å lage graut og øl av. Grauten mettet og ble servert til de fleste måltider, mens ved festlige lag kom ølet på bordet.

På 1900-tallet snudde derimot trenden med brødspising innenfor Norges grenser. Jo rikere vi har blitt, desto mindre brød og kornprodukter har vi spist. I dagens Norge er det likevel tradisjon å spise en skive til morgen, lunsj og kvelds, og på restauranter får vi og servert brød til maten.

De første norske brødene ble tradisjonelt laget av bygg, havre og rug med vann stekt på bål. Senere kom «askestumpen», som var små klumper med deig stekt i glørne fra bålet. Etter hvert stekte husmora brødet på takke og i egne brødovner av stein. Hvetemelet var ikke godt utbredt i Norge før det ble innført fra Nord-Amerika.

Brødtrenden har gått opp og ned, men i dagens travle samfunn er brødet fast kost på bordet i de norske hjem. Etter at mor gikk ut i arbeidslivet og resten av familien måtte bidra mer i det norske hjem, har kjøkkenet og hva vi spiser, forandret seg. Våre vaner har endret våre behov. Den norske befolkningen livnærte seg av graut og flatbrød til langt utpå 1800-tallet, og det var dette de fleste lot seg mette av. I byene, derimot, som hos den franske adelen, kunne vi finne gjærbaksten. Brødet med forskjellige kornsorter er et særtrekk på bordet fra 1900-tallet. Det er vanlig i de norske hjem, og er et særtrekk i norsk kultur i høyere grad enn i de fleste andre land i verden.