I den norske brød- og smørbrødkurven finner du både typisk norsk brød med flere typer korn og varianter smørbrød fra alle verdens hjørner. Som grekerne, som tok med seg brødkunsten i rundt om i verden, har det norske folk latt seg inspirere av verdens brød- og smørbrødkunst.
På tross av skepsis fra helsemyndighetene spiser Ola Nordmann fremdeles mye søte bakervarer fra de norske salgsboder, skolekantiner, kiosker, bensinstasjoner osv. I tidligere tider var det vanlig å spise søte brød ved fest, høytider og spesielle anledninger. I dagens samfunn har vi derimot julens tradisjonsrike utvalg av over sju sorter småkaker og rikelige porsjoner i hverdagen.
All verdens brød og smørbrød
Vafler og pannekaker entret den norske matkunsten via Tyskland og Bergen, og de spredte seg videre til de mange seterhyttene for besøkende byfolk og turister. I dagens samfunn finner vi vaflene til kaffen eller på arrangementer, mens pannekaker serveres til middag med suppe til.
I butikkene finner vi masseproduserte croissanter hvis opprinnelse egentlig er Sveits. Butterdeigen spredte seg fra Sveits til Frankrike og videre opp til Norges land. Baguettene og for eksempel det vietnamske smørbrødet Bánh Mi har blitt omtalt i flere av verdens aviser, og er også å finne i flere asiatiske kiosker, eksempelvis på Grønland i Oslo. Besøk steder som Miss Gin og smak på den delikate baguetten med marinert ribbe, gulrot, hvitreddik, koriander, chili og majones.
Surdeigen kom videre til Norges land og rike for ikke lenge siden, og det samme gjelder speltbrødet, som inntok de norske hjem fra Frankrike rundt år 2000. Donuten, som er kjent for å komme fra Amerika, ble ført til USA av en russisk flyktning i 1920-årene. Under første verdenskrig ble «doughnuts» servert til de amerikanske troppene i Europa. Fra Henriette Schønberg Erkens kokebok fra 1929 kan vi også lese om de såkalte «donassene», som mest sannsynlig fant veien til Norge via de mange emigrantene.
