I tidligere tider var det stas å kunne nyte søte kaker ved fest, høytider og spesielle anledninger. Julen var kanskje den mest tradisjonelle høytiden med minst 7 slag bakverk som skulle bugne i kakeboksene. I dag preges fortsatt det søte, norske bakverket av de eldre tradisjonene, sammen med det internasjonale kakefatet.
Typisk norsk med lefse og fyrstekake
Et typisk norsk søtt bakstverk på Øst- og Vestlandet samt Trøndelag er potetlefsa. Den spises med både salt mat, som ost og skinke, eller med brunost, sukker og kanel. På Vestlandet og spesielt Nord-Norge serveres lefsa til kaffen. Prøv dem gjerne med smør, kanel, sukker, brunost eller med gomme, og nyt en veldig gammel, norsk tradisjon.
Du kan spesielt finne de mange forskjellige lefsene ute i bygdene, på fergene som patruljerer fjordene eller på mormors kaffebord. I dag er det lefsebakeriene i bygdene som har tatt over for bakstekjerringene, som tidligere gikk fra eldhus til eldhus for å steke lefse på takkene. Det ble gjort samtidig som skuronna, fordi det var mest praktisk den gangen.
Vafler kom opprinnelig via Bergen fra Tyskland, og ble ført via de mange setrene til byfolket og turister. Den norske typen vaffel er imidlertid varierende, alt etter hva vi har i kjøkkenskapet.
En annen slager på kaffebordet er den norske fyrstekaken. Sammen med søte bakverk som kransekake, skolebrød, smultring og kanelbolle har vi et veldig stolt norsk kaffebord å by på. I mormors kokebok finner vi alle disse gamle slagerne. Tidligere var julen den største baketiden sammenlignet med i dag, da vi gjerne baker en skuffkake i ny og ned til kaffetåren. Befolkningen i Trøndelag og nordover baker mer søt bakst sammenlignet med på Østlandet. Med moderniseringen har tidsklemma nemlig gjort at ikke alle har tid til å finne fram mormors gamle oppskrifer, og vi tar i stedet gjerne med oss en pakke ferdig kakemiks fra butikkhyllen.
